Så kom dagen som jeg har ventet spent på. 05.08.09 ble det tur til Møysalen. Vi var 7 stk som la ut på denne turen som startet ved Ingelsfjordeidet ved Lo-fastforbindelsen. Dette innebærer en drøy masj inn gjennom Forkledalen og mot Møysalen. Terrenget her var litt blandet, stien gikk opp og ned slik at det ble mange oppoverbakker uten å vinne særlig høyde. Vi gikk inn på stien som kommer fra Lonkanfjorden ved Memuruskardet. Her tok vi matpause, før vi fortsatte videre på stien oppover. Bildet under er tatt like etter Memuruskaret, ca 4 timer etter vi startet turern.
Til høyre i bildet ser vi de to spissene som blir kalt Møyene. Målet for turen er toppen av selve salen som er det høyeste punktet på fjellet. Vi ser den her til venstre for Møyene.
Her er vi på tur opp stien mot breen. Breen ligger like under møyene, bak åsen vi ser på bildet. Stien gikk over breen, her var det snø som det gikk greit å gå på. Etter å ha krysset breen, kom vi opp på en ås hvor vi kikket ned mot Møysalvannet. Videre herfra var det bratt terreng, tildels svært bratt. På to steder er det satt opp kjetting for å holde i. Det er jeg takknemlig for, fordi stien er bratt, og terrenget under stien går ned i en avgrunn. Har ikke tatt bilder av turen opp her, da jeg hadde full fokus på hvor jeg skulle sette beina.
Et stykke før toppen traff jeg på fjelltrollet som bor her oppe. Vi hadde oss en prat. Jeg lovte å vise respekt for fjellet, og han lovte å være i godlune til vi var kommet oss vel ned igjen. Herfra er det snø et stykke oppover.
Vi gikk med tau fordi det her skrår bratt ned på begge sider.
Her går jeg de siste skritt opp mot varden, 1262 meter over havet. Stolt over å ha klart å komme opp. Dette er uten tvil den mest krevende, spennende, og fantastiske toppen jeg har vært på. Turen anbefales, men man må være klar over at dette er en krevende tur, både fysisk og i forhold til høyden. To i følget har vært her før, og det var absolutt en stor fordel. Hadde god hjelp av de jeg gikk sammen med der det var brattest. Utsikten herfra er helt fantastisk. Viser flere bilder i neste innlegg.
Til høyre i bildet ser vi de to spissene som blir kalt Møyene. Målet for turen er toppen av selve salen som er det høyeste punktet på fjellet. Vi ser den her til venstre for Møyene.
Her er vi på tur opp stien mot breen. Breen ligger like under møyene, bak åsen vi ser på bildet. Stien gikk over breen, her var det snø som det gikk greit å gå på. Etter å ha krysset breen, kom vi opp på en ås hvor vi kikket ned mot Møysalvannet. Videre herfra var det bratt terreng, tildels svært bratt. På to steder er det satt opp kjetting for å holde i. Det er jeg takknemlig for, fordi stien er bratt, og terrenget under stien går ned i en avgrunn. Har ikke tatt bilder av turen opp her, da jeg hadde full fokus på hvor jeg skulle sette beina. 
Et stykke før toppen traff jeg på fjelltrollet som bor her oppe. Vi hadde oss en prat. Jeg lovte å vise respekt for fjellet, og han lovte å være i godlune til vi var kommet oss vel ned igjen. Herfra er det snø et stykke oppover.
Vi gikk med tau fordi det her skrår bratt ned på begge sider.
Her går jeg de siste skritt opp mot varden, 1262 meter over havet. Stolt over å ha klart å komme opp. Dette er uten tvil den mest krevende, spennende, og fantastiske toppen jeg har vært på. Turen anbefales, men man må være klar over at dette er en krevende tur, både fysisk og i forhold til høyden. To i følget har vært her før, og det var absolutt en stor fordel. Hadde god hjelp av de jeg gikk sammen med der det var brattest. Utsikten herfra er helt fantastisk. Viser flere bilder i neste innlegg.
Å! For en flott fortelling og for noen bilder! Kjenner suget etter å gå der jeg og, men satser på at det heller blir en tur til neste år, med litt bedre forberedelser. Det begynner å bli litt sent nå. Skal bli artig å se bilder av utsikten!
SvarSlettHar forresten en award til deg på bloggen min.
SvarSlett